 |
| Foto: REUTERS/AP |
I denne oppgaven skal jeg skrive en filmanalyse av filmen
Avatar. Filmen
hadde kinopremiere den 10. desember 2009 i England, og ble spilt for første
gang på en norsk kino den 18. desember samme år. Den vant Oscar i hele tre
kategorier, og var nominert i seks til. Filmen er skrevet og regissert av James
Cameron, som også stod bak filmer som Titanic og flere av Terminator-filmene.
Den kanadiske regissøren har vunnet tre Oscarstatuetter (for Titanic), og ble
også nominert i tre kategorier for Avatar. Filmen er produsert i USA, og
produksjon pluss markedsføring skal ha kostet over 400 millioner amerikanske
dollar. Det er vanskelig å plassere filmen i en bestemt sjanger, da den mest
likner på en science-fiction film, men også med innslag av actionscener. Den
blir klassifisert som en science-fiction/eventyr/fantasy/actionfilm, og har
innslag av alle disse sjangerne. Avatar er den mest innbringende filmen noen
sinne, og spilte inn over 2,5 milliarder amerikanske dollar kun på
kinovisningene! Regissør Cameron står dermed med de to mest innbringende
filmene, med Titanic på over 1,8 milliarder amerikanske dollar.
Handlingen i Avatar er lagt til den fiktive månen Pandora,
som er en del av et annet solsystem enn vår egen planet. Den utspiller seg i år
2154, og det er menneskenes jakt etter mineralet ”Unobtainium”, et svært
verdifult materiale som skal få orden på energikrisen, som er rammen for
fortellingen. Filmen starter med at hovedpersonen, Jake Sully, gir oss et
innblikk i hans verden, planeten jorda. Jake er en tidligere soldat fra den
amerikanske marinen, som nå sitter lam fra beina og ned i en rullestol.
Åpningsscenen er i min mening en av de beste scenene i filmen, da hovedpersonen
med en fortellerstemme trekker oss rett inn i filmen, og du blir sittende
nærmest i transe fra første sekund: ”I started having these dreams of flying. Sooner
or later though, you always have to wake up”.
Her får vi med en
gang slengt i fjeset at livet ikke er noen drøm i det hele tatt, men derimot at
verden er kald og hensynsløs: ”Want a fair deal, you’re on the wrong planet. The
strong prey on the weak”.
Jake Sully blir rekruttert til å være med på et
”Avatarprogram” som hans tvillingbror var med på. Pandora er nemlig bosatt av
Na’vifolket, og forskerne utviklet Avatarer gjennom å spleise menneskelig DNA
med DNA fra Na’vier. Disse Avatarene styres gjennom en mental link mellom
mennesket som styrer den og Avataren. På grunn av at Jake har samme DNA som
tvillingbroren, kan han kontrollere den. Hans militære bakgrunn får dog Oberst
Quaritch, som styrer den militære operasjonen på Pandora, til å lure han med på
å skulle hjelpe til og drive Na’viene vekk fra områdene med Unobtainium. Sully
havner i trøbbel i månens svært fiendtlige natur, men reddes av Neytiri, datter
av Na’vifolkets høvding. Han blir, som første menneske noen sinne, etter hvert
akseptert som en av folket deres. Dette drar hovedpersonen vår ut i en knipe,
hvor han til slutt må velge å forråde enten menneskene eller Na’viene.
Konflikten mellom menneskenes jakt på mineralet og de innfødtes kamp mot
urettferdigheten og ødeleggelse av naturen drar seg til slutt ut i ett av
tidenes mest storslåtte slag mellom godt og ondt, med eks-marinesoldaten i
midten av det hele.
Miljøet og omgivelsene på Pandora er med på å skape en magisk
stemning rundt filmen. Cameron har skapt et fiktivt univers, med en flora og et
dyreliv som overgår svært mye annet. Den fiendtlige men svært vakre naturen som
er omgivelsene til handlingen i filmen er i høyeste grad med på å fremme
poenget i historien.
Temaene i filmen kan tolkes svært ulikt, alt i fra den evige
kampen mellom godt og ondt, til en protest mot USAs oppførsel i okkuperte land.
Allikevel mener jeg at det mest sentrale filmen tar opp er de konstante
gnisningene som oppstår når to ulike kulturer møtes. Vi så det med europeernes
innmarsj i Afrika og Amerika, og i dag er det vesten – den muslimske verden som
er det store kræsjet. I tillegg mener jeg at temaer som miljø, energikrise og
kjærlighet er inngående i filmen.
 |
| Jake Sully / Sam Worthington |
Vi ser altså at det bygger seg opp flere parallelle
konflikter i filmen. For det første har vi konflikten mellom menneskene og
Na’viene, men vi får også en konflikt menneskene seg i mellom, og Jake Sully
havner også i bråk med de innfødte etter at han er blitt en av sine egne.
Filmen spinner rundt disse konfliktene på en glimrende måte, og alt bygger seg
opp til et stort klimaks mot slutten av filmen, da den store konfrontasjonen
skal skje. Her gir filmskaperne oss et av de mest episke slagene noen sinne, og
her blir man sittende og holde seg fast til kinostolen!
 |
| James Horner |
I mine øyne følger filmen Hollywood-modellen ganske nøyaktig.
Hollywood-modellen er et slags mønster som plottet i filmen er bygd opp etter,
og baserer seg på: 1) Anslag. Her er poenget å vekke tilskuernes interesse, og
vi får et kort frampek om hva filmen handler om, miljøet og personene i filmen,
osv. I Avatar er anslaget preget av fortellerstemmen til hovedpersonen, og på
denne måten får vi forklart litt av hva som venter. 2) Presentasjonen. Er i
Avatar litt spesiell, da det ikke er noen rolig presentasjon av verken personer
eller miljø, det kommer mer ”på sparket”. Spesielt miljøpresentasjonen, som vi
først kommer inn i når hovedpersonen roter seg bort i jungelen, noe som skjer
på en svært dramatisk måte. Allikevel blir vi på en måte presentert for det vi
trenger å vite, det mest vesentlige, mer enn tidsnok. 3) Opptrapping. Skjer
sammen med presentasjonen, og alt bygger seg bare utover og utover. 4)
Vendepunkt. Det er flere av dem i filmen: Da Jake blir reddet av Na’vikvinnen
Neytiri, da folket velger å akseptere at han får leve med dem, da han blir en
del av folket, og da han snur seg imot menneskerasen, for å nevne noen. 5)
Klimaks. I Avatar er klimakset bygd rundt den endelige konfrontasjonen mellom
mennesker og Na’vier. 6) Avrunding. Litt klisjé på slutten, når menneskene må
dra tilbake, og de lever lykkelig i pakt med naturen på Pandora. Med andre ord:
Typisk Hollywood!
Ellers av virkemidler finner vi at kamera- og fargebruken
spiller en sentral rolle. Den grafiske naturen på månen, alle de magiske
fargene og smått utrolige detaljene gir oss en stor dose underholdning alene.
Fargebruken fremhever oppfatningen om at det er en vakker planet, og at
menneskene ved å ikke leve i pakt med naturen på Jorden ødela sin planet, mens
de på Pandora beholder naturens prakt og skjønnhet. Kamerabruken er veldig
skiftende, fra nærbilder til oversiktsbilder, og tilbake i nærbilder. Dette gir
oss et helhetlig inntrykk både av omgivelsene, og hovedpersonenes oppfatning av
disse. Spenningen blir også regulert ved hjelp av skiftende kameraer.
Til slutt skal jeg nå koble filmen opp i mot det moderne
prosjekt, og måten jeg velger å gjøre det på er å se på budskapet og temaene i
filmen, for å se om de berører noe ved det. Budskapet med filmen mener jeg er å
vise menneskene hvor vi kan være på vei hen i fremtiden, både positivt og
negativt. Den store teknologiske utviklingen vil kanskje gjøre det mulig å nå
andre planeter, utnytte utenomjordiske naturressurser, og ikke minst få kontakt
med andre sivilisasjoner. Alt dette vil være svært store fremskritt for
menneskeheten, og kanskje heller ikke så urealistiske? Tenk bare på at for tyve
år siden var det så godt som ingen som hadde internett. Samtidig tolker jeg
filmen dit hen at det er mer en advarsel om hva den teknologiske utviklingen og
måten samfunnet fungerer på kan være svært så ødeleggende. Jorda blir i filmen
omtalt som døende, og at menneskene dreper sin mor, altså moder jord.
Menneskene kommer til Pandora og forsøker alt de kan for å få tak i det svært
verdifulle metallet som det finnes store mengder av her. Dette kan sees i
sammenheng med både hva som har skjedd i fortiden og hva som kan bli faktum
fremover. Menneskene, og spesielt europeerne, har utnyttet og diskriminert hele
verdensdeler i jakten på verdifulle ressurser tidligere, og også da gikk det
utover de innfødte som levde i pakt med naturen. Tilfeldig? Neppe. Og når vi
ser at verdens energibehov øker uten proporsjoner, og at den tredje verden er i
ferd med å bygge seg opp industrimessig, er det ingen grunn til å tro at vi i
fremtiden vil bruke opp det jorda har å by på. Men hva har så dette med det
moderne prosjektet å gjøre?
Jo, det skal jeg fortelle deg. Allerede på 1700 tallet, men
spesielt på 1800 og 1900 tallet var troen på fremskritt stor. Den industrielle
revolusjon er et tegn på dette. I dette tilfellet vil altså filmen samsvare med
de oppfatningene og ideene det moderne prosjekt er bygd på. Ordet moderne betyr
egentlig nylig, og alt som er nytt er altså betegnet som moderne. Og det er
troen på nyskapning og utvikling som står som kanskje det klareste hovedpunktet
i ”prosjektet”. Filmen viser da altså at mennesket har ekstreme utsikter når
det kommer til utvikling. Allikevel ser vi at filmen bryter med det moderne
prosjekt på et annet punkt, nemlig at moderniseringen skal føre til en positiv
utvikling. I Avatar får vi se at menneskene gjennom denne utviklingen har
ødelagt sin egen planet, og nå er på god vei til å gjøre det samme på Pandora.
Dette likner altså mer på kritikken som ble rettet mot ideologien spesielt
under og etter de to verdenskrigene.
Den ekstreme troen på fremgang som kommer frem i det moderne
prosjektet går også en hard baug i møte når det kommer til troen på
vitenskapelig sannhet. I filmen viser filmskaperen oss at den enorme trangen
til mer kunnskap og utvikling kan ødelegge det meste. Jeg tolker filmen dit hen
at det er bedre å leve i pakt med naturen uten å stille spørsmål til hvorfor
ting er som de er, enn å gå i strid med den.
Den siste sammenhengen jeg skal ta for meg, er det moderne
prosjektets tro på moral. Mange modernister mente at moral ikke trenger å komme
fra religionen, men at mennesket er født med en slags indre moral som vi har
fått fra naturen sin side. I litteraturen ble og blir ofte hovedpersonene stilt
ovenfor etiske valg de må ta, hvor avgjørelsene viser om de er moralske eller
ikke. Det samme finner vi igjen i Avatar, da Jake Sully må ta stilling til
hvilken side han skal kjempe på. Han må ta et etisk valg, og etikken hans er
basert på fornuft og ikke religion.
VI ser altså at Avatar som film har både likheter og
ulikheter med det typiske fra det moderne prosjekt. I det store og hele mener
jeg filmens budskap er at vi må ta vare på naturen, være forsiktige i jakten på
utviking, og lære oss å ta hensyn til kulturer som ikke er som vår egen. Alle
disse er saker som behandles i modernismen på en eller annen måte, og filmen
har dermed helt klart tilknytning til dette. Blant modernistene er det også en
oppfatning at utviklingen kan styres, ved at hvert enkelt menneske styrer sitt
liv, og gjennom dette påvirker samfunnet, noe vi også ser i Avatar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar